OM SOON TENNISKLUBB

Soon Tennisklubb ble stiftet 18. januar 1970. Klubben har i dag rundt 320 medlemmer og er i sterk vekst. Styreleder er Kathrine Vanem.

I januar 2013 åpnet klubbens nye tennishall med to innendørsbaner. For første gang kan klubben tilby et tennistilbud gjennom hele året. Den nye hallen har betydd økt aktivitet i Soon Tennis, med flere tilbud både for barn og voksne samt økt turneringsaktivitet.

Soon TK er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Tennisforbund.

Tennishistorien i Son

Tidligere styreleder i klubben, Per Hedum, har bladd seg gjennom “historiebøkene”. Her skriver han den fascinerende historien om utviklingen av tennistilbudet i Son fra før krigen og fram til i dag.

1930-årene - hvite tennisskjørt på en privatbane
Gårdbruker og brukseier Ole Løes med familie eide badestranden i Son. Der anla de en tennisbane noen år før krigen. Det var en tradisjonell grusbane der familien Løes med venner og badegjester kunne spille tennis om sommeren. Det finnes flere bilder fra tennislivet på stranda i gamle dager.

Etter krigen – forfall og lekeplass
Ole Løes la asfalt på grusbanen. Den var nå ment som utleieobjekt, ikke som ren privatbane. Det var ikke bare tennis banen ble brukt til. Stedet var lekeplass for barna i området, for eksempel Tommy Braaen, Inger Myrvold og Ole-Bernt Thorvaldsen (hvis mor var søster til Ole Løes). Så gikk man på skøyter om vinteren. Noen ville imidlertid spille tennis også. Ole-Bernt, Erik Thome og Truls Holthe gikk til onkel på saga (som lå der kirken reiser seg nå) og fikk sement og netting og reparerte banen slik at de kunne hente fram igjen de gamle tre-racketene. Både nettet og racketene hadde de kjøpt hos legendariske tennishandler Johan Haanes i Oslo.

1970 – stiftelsen
I 1969 lå Asfaltbanen, som den først ble kalt, nesten helt brakk, overgrodd med gress og røtter og gjerdet holdt på å falle ned. Det var visstnok Sigurd Stene som først fikk ideen til å sette i stand banen og starte en tennisklubb. Han tok kontakt med Ted (Edvard) Kolderup og sa han passet til å være formann fordi han var en driftig «entreprenør. Etter noe planlegging ble stiftelsesmøtet avholdt 18. januar 1970. Klubben ble medlem av Østfold Tenniskrets 23.2. 1970. Grunnen til det var nok det nære forholdet tennisspillerne hadde til Moss Tennisklubb. Det første styret bestod av Ted Kolderup, Sigurd Stene, Tor Gulliksen, Ole Bernt Thorvaldsen, Ruben Nordahl og Vidar Vanberg.

Styrearbeidet var meget effektivt og uformelt. Det var viktigere med dugnad enn med møter. Et durabelig dugnadsarbeid ble satt i gang og banen ble spilleklar sommeren 1970. På forhånd hadde man inngått en fem-årig leiekontrakt med eieren av banen, Ole Løes.

1970-1978 – de første grusbanene
Den første tiden var det bare ca 70 medlemmer. Det var ingen baneleie til å begynne med. Man spilte når det var plass. Likevel var det ingen som lot Ted, Sigurd, Tor og co vente på tur. De var i en egen klasse både spillemessig og ellers, så der vek man raskt banen…. Etter hvert ble det mer system. Banen ble leid ut, først gjennom Son Kro, deretter av Margit Roaldsøy som bodde i huset ved kiosken helt inntil Klubben. I 1976 var timeprisen 7 kroner og medlemskontingent for seniorer var 40 kroner.På et tidspunkt var vi oppe i ca 300 medlemmer, en vesentlig del badegjester.

Asfaltbanen på stranda har som alle vet en helt fantastisk beliggenhet. I 1977 startet man opp en turneringsform som skulle bli populær i over 20 år; Champagnecupen. Like sikkert som Holmenkollstafetten var det at Champagnecupen ble en tradisjon for å markere begynnelsen på sesongen. Vårens vakreste eventyr for tennisentusiaster! Det spesielle ved turneringen var at det kun ble spilt double, at alle spilte mot alle, og at man satte opp parene slik at det skulle bli jevnest mulig. I den første tiden avsluttet man med ekte champagne, deretter tok fruktchampagnen over.

I løpet av 70-årene økte både aktiviteten og antall aktive medlemmer kraftig. Det var på denne tiden «innflytterne» strømmet til Son. Det var bra for tennisklubben og sikret stadig vekst. Både Deør og Store Brevik ble bygd ut samtidig, senere kom Vollehagen og en rekke mindre felt. I 1978 var det 210 aktive medlemmer. Da hadde man allerede i lang tid sett på utvidelsesmuligheter på badestranda. Det viste seg vanskelig, ikke minst på grunn av friluftshensyn.

1978-1987 – nytt klubbhus – økt aktivitet
Det var Tor Gulliksen som fikk ideen og gjentok noen historiske ord: «Her skal banene ligge!» Det ble mye arbeid med regulering og kommunens godkjennelse, enkelte lokale aktører som protesterte og sa vi ødela naturen i Grevlingen og ikke minst arbeid med finansieringen. Her fikk vi drahjelp av kommunen med kommunal garanti. I april 1978 var grunnarbeidene i gang og i juli kunne bane 1 og 2 åpnes med brask og bram, med presse og øvrighetspersoner til stede. Nå begynte en meget aktiv periode for tennisklubben. I 1978 ga vi ut medlemsbladet SMASH for første gang og straks etter at banene var ferdige, begynte planene om et klubbhus. Det stod ferdig i 1983. Forhåndskalkylen holdt omtrent på krona. Klubbhuset ble et viktig samlingssted med kiosken som inntektskilde. Det var også en egen velferdskomite som sørget for en rekke sosiale arrangementer.

Dette ble en blomstringstid for juniorarbeidet. Vi hadde egen juniorkomite, egen turneringskomite, mange bidro og mange unge begynte å spille. Det var i denne tiden grunnlaget ble lagt for at klubben så seg i stand til enda større, sportslige prosjekter.

1988-1992 – sportslig storhetstid
Det er ingen tvil om at dette var klubbens sportslige storhetstid sett med 2014-øyne. Ikke bare fikk man utvidet anlegget med bane 3 og 4, det ble også en ytterligere kraftig økning i aktivitetsarbeidet, særlig på juniorsiden. I tillegg hadde vi en stadig mer aktiv gjeng av veteraner som gjorde det svært godt på nasjonalt nivå. Vi hadde et godt juniorlag og en periode en av de største juniorstallene i landet. I 1987 gikk Ted Kolderup av som formann eller «President» som vi yndet å kalle ham, etter 17 sammenhengende år som leder. Morten Allum ble valgt til ny formann på årsmøtet i 1988.

1988 - NM junior
Den første oppgaven som Ted hadde sørget for at Morten skulle gjennomføre, var å arrangere NM for junior i 1988. Soon Tennisklubb var en av de første klubbene utenom Oslo som stod som arrangør av NM. Fra deltagere og medarrangører var det bare godord å høre.

1992-NM senior
Formann Morten Allum deltok på Norges Tennisforbunds ting i Bodø i 1990. Der ble det besluttet å gi senior-NM til Son etter en viss dragkamp. Morten sto i telefonisk kontakt med sine nærmeste sportslige støttespillere i klubben, Arne Larsen og Bente Hedum som senere skulle bli henholdsvis NM-komiteens formann og turneringsleder for NM.

NM skulle vise seg å bli et svært krevende, men samlende arrangement for alle medlemmer. Forberedelsene var nærmest heltidsjobb for de mest sentrale medarbeiderne. Arbeidsgrupper ble etablert og anlegget ble oppgradert, både banedekker, gjerder og grøntanlegg. NM ble svært vellykket for tennisklubben. «Anlegget fremsto som «et av Norges fineste utendørsanlegg og arrangementet gikk helt smertefritt» sa NTF`s president i takkebrev til klubben. NM ga også klubben et velfortjent økonomisk overskudd samtidig som NM hadde finansiert en oppgradering av anlegget. Det var store dager med mye publikum, innleide tribuner, sending med Finn Søhol på TV hver kveld etc, etc.

1992-2000 – slitne, men aktive og et nytt prosjekt!
NM hadde kostet. Bare i baneanlegget ble det nedlagt 1369 dugnadstimer på en sesong. Mange var slitne og trengte en pause. Vi konkluderte vel i etterkant med at arrangementet var vel stort for en liten klubb og hadde vi visst..ja, det er ikke godt å si. Soon Tennisklubb ble i hvert fall skikkelig satt på kartet. Flere fortsatte likevel, kombinert med nye som kom til. Anlegget var bra, aktiviteten imidlertid noe dalende. Veteranene bidro likevel mye. Ikke bare på dugnader og i tillitsverv, men også sportslig. Både Inger Myrvold, Nelly Jacobsen og Kjell Berntsen deltok i en rekke turneringer og gikk til topps blant annet i NM-veteraner.

Noen hadde krefter igjen til et nytt prosjekt: Oppgradering og istandsettelse av «Asfaltbanen», som nå fikk navnet «Strandabanen». Nytt dekke, nye gjerder, nytt utstyr. Det var et samarbeidsprosjekt med Vestby kommune, som hadde kjøp grunnen av Løes-familien. Banen stod ferdig i 1996/1997.

2000-2014 – konsolidering, regulering, innedørshall
Dette ble en periode der arbeidet med reguleringsplan for Grevlingen og planlegging av innendørshall stod høyt på dagsorden. Per Hedum ble valgt til leder i 1999 og fikk med seg gamle «ringrever» som Arne Larsen, Kjell Berntsen og Arnhild Gnutzmann. Samtidig arbeidet man hardt for å holde rekrutteringen oppe. Dette var en utfordring. Man konkurrerte etter hvert med mange andre aktiviteter i Sonsområdet. Samtidig hadde Tennis Norge for lengst innsett at tennis nesten mer var en innendørs- enn en utendørsidrett med det klimaet vi har i Norge.

Det viktigste til å begynne med var ny reguleringsplan for Grevlingen. Her var det om å gjøre å få avsatt areal til hall og baner med de reguleringsbestemmelser som var nødvendig. Det gikk heldigvis bra, og planene om hall ble stadig tatt frem, men vi møtte skepsis både på politisk og visse lokale hold. Mange var kritiske til om en liten klubb kunne klare et slikt løft. Klubben var også helt avhengig av en kommunal garanti for å få finansiering. Etter mye arbeid og «lobbyvirksomhet» vedtok endelig Vestby kommunestyre enstemmig å gi økonomisk garanti høsten 2012.

Det måtte imidlertid «nye koster» til for å gjennomføre prosjektet. Heldigvis tok ildsjelene i form av den nye lederen Svein Olaf Evjen Olsen (valgt til leder våren 2011) og Oddvin Farestveit som byggeleder ansvar og nedla et betydelig arbeid som gjorde at den nye hallen kunne innvies vinteren 2013. Dermed har en ny æra begynt. Grunnlaget er lagt for videre vekst og sportslige aktiviteter.

Per Hedum, mai 2014.

Powered by: Bloc